Tema 10:
Seksdagerskrigen i 1967 og dens konsekvenser
Hovedsp?rsm?l
?Hvorfor har vi ingen fred i Midt?sten i dag mellom Israel og palestinerne?![endif]>![if>
?Hvordan kan vi forklare konflikten?![endif]>![if>
?Hva er de dypereliggende ?rsakene til at konflikten har utviklet seg slik som den har?![endif]>![if>
?Hvorfor er det viktig ? kunne historie for ? forst? konfliktene i Midt?sten?![endif]>![if>
?Hvordan er de knyttet sammen? Hvordan har de virket inn p? hverandre?![endif]>![if>
?Hvordan har stormaktene forholdt seg til regionen?![endif]>![if>
?Hvordan har det virket inn p? konfliktene?![endif]>![if>
Status 1967
?Israel eksisterte fortsatt innenfor de grenser det hadde erobret under krigen i 1948 og 1949 ![endif]>![if>
?Stormaktene gjorde ingenting for ? endre situasjonen ![endif]>![if>
?Araberstatene gjorde heller ingenting for ? kjempe for palestinernes rett til ? vende tilbake til sitt land: De manglet b?de evne og vilje til ? l?se Palestina-sp?rsm?let ![endif]>![if>
?Den palestinske nasjonalismen var derimot i vekst og vant stadig st?rre oppslutning utover p? 1960-tallet![endif]>![if>
?Den palestinske frigj?ringsorganisasjonen PLO ble dannet i 1964 ![endif]>![if>
?Fatah, ledet av Yassir Arafat, utf?rte sabotasjeangrep p? israelsk omr?de![endif]>![if>
?Inspirert av den algirkse og vietnamesiske geriljakrigen ![endif]>![if>
Spent forhold mellom
Israel og Syria
?Sterkere press p? Nasser, som egentlig ?nsket ? f?re en moderat og tilbakeholden linje i konflikten med Israel ![endif]>![if>
?Februar 1966: En radikal fl?y av Baath partiet grep makten i Damaskus![endif]>![if>
?November 1966: Egypt og Syria inngikk en forsvarspakt![endif]>![if>
?Syrisk artilleri beskj?t israelsk omr?de fra Golanh?ydene![endif]>![if>
?Israel svarte med massive gjengjeldelsesaksjoner ![endif]>![if>
??kende spenning mellom Israel og araberstatene og en stigende arabisk opphisselse utover i 1967![endif]>![if>
?Forholdet mellom Israel og Syria stadig mer spent: Flere alvorlige episoder i de demilitariserte omr?dene ![endif]>![if>
Opptrapping til krig
?Palestinsk geriljavirksomhet mot Israel ![endif]>![if>
?7. april 1967: Seks syriske fly ble skutt ned og israelske fly fl?y over Damaskus ![endif]>![if>
?Syria tok de israelske uttalelsene alvorlig, klaget Israels handlinger inn for FNs sikkerhetsr?d ![endif]>![if>
?Egypt, som hadde inng?tt en gjensidig forsvarsallianse med Syria, foretok seg ikke noe for ? komme sin allierte til unnsetning i april 1967![endif]>![if>
?Nasser f?lte sin lederstilling i den arabiske verden truet: Han kunne ikke lenger forholde seg passiv til det som ble oppfattet som israelsk aggresjon ![endif]>![if>
FN-styrken kastes ut
av Sinai
?Nasser f?lte seg tvunget til ? handle og beordret FN-styrken ut![endif]>![if>
?18. mai 1967: FNs generalsekret?r U Thant ga umiddelbart ordre om at UNEF (United Nations Emergency Force) skulle begynne ? trekke seg ut av Sinai![endif]>![if>
?Generalsekret?ren ville sikre styrkens sikkerhet: Den hadde ingen mulighet til ? forsvare seg mot regul?re tropper ![endif]>![if>
?Avgj?relsen ble sterkt kritisert av Israel og mange vestlige land ![endif]>![if>
?Veien l? ?pen for nye angrep: UNEF? hadde v?rt stasjonert langs grensen mellom Israel og Egypt, i Gaza og i Sharm el Sheikh: Den skulle overv?ke innseilingen til Tiranstredet![endif]>![if>
?Vertslandets samtykke var en forutsetning for UNEFs n?rv?r![endif]>![if>
?I 1956 hadde kun Egypt samtykket, Israel hadde avsl?tt tilbudet om FN-styrken![endif]>![if>
Tiranstredet stenges
?22. mai 1967:Tiranstredet stenges for israelske skip og ikke-israelske skip med strategiske varer til Israel ![endif]>![if>
??pningen av Tiranstredet var en av de viktigste fordelene Israel hadde oppn?dd etter krigen mot Egypt i 1956![endif]>![if>
?Den israelske havnebyen Eilat innerst i Akaba-bukta hadde blitt bygd ut og hadde f?tt en viss betydning for Israel ![endif]>![if>
?Nassers erkl?ring betydde at Eilat igjen var stengt inne ![endif]>![if>
Mot krig for tredje
gang
?14. mai 1967: Egypt forflyttet tropper til Sinai![endif]>![if>
?Forflyttelsen ble oppfattet som en bl?ff fra Nassers side![endif]>![if>
?22. mai 1967: Stengningen av Tiranstredet f?rte til full mobilisering p? israelsk side ![endif]>![if>
?Statsminister Levi Eskhol og utenriksminister Abba Eban s?kte i f?rste omgang internasjonal st?tte for ? finne en l?sning ![endif]>![if>
Internasjonale
reaksjoner
?Frankrike ville ikke st?tte den parten som startet en ny krig![endif]>![if>
?Storbritannia st?ttet Israels krav om fri gjennomfart i Tiranstredet ![endif]>![if>
?I Washington m?tte Eban president Lyndon B. Johnson og utenriksminister Dean Rusk![endif]>![if>
?Den israelske utenriksministeren fikk sympati i USA ![endif]>![if>
?President Lyndon B. Johnson: ![endif]>![if>
??Feels that a blockade of Israeli shipping is
illegal and potenially disastrous to the cause of peace?
??
Interne forhold i
Israel
?29. mai 1967: Israel bestemte at de ikke skulle g? til krig de n?rmeste to ukene ![endif]>![if>
?Et brev fra president Johnson var avgj?rende for Israels beslutning: Presidenten understreket at Israel ikke m?tte g? til aksjon alene og at USA ville gj?re alt for ? f? gjen?pnet Tiranstredet ![endif]>![if>
?De israelske lederne la stor vekt p? ? beholde amerikansk st?tte: Den var sv?rt viktig for ? unng? at Sovjet grep inn p? de arabiske statenes side i en krig ![endif]>![if>
?Eskhol ble utsatt for et sterkt press av de milit?re og av den militante, konservative opposisjonen: Israel ville sl? de arabiske landene i en krig, og et oppgj?r var ?nsket![endif]>![if>
?Statsministerens ble oppfattet som svak og lite besluttsom p? grunn av sitt ?nske om en diplomatisk l?sning ![endif]>![if>
Haukene kommer?
?30. mai 1967: Kong Hussein av Jordan reiste til Kairo![endif]>![if>
?Kong Hussein ble mottatt som en gammel venn, til tross for at Nasser og Hussein hadde skjelt hverandre ut i lengre tid![endif]>![if>
?En gjensidig forsvarsavtale ble inng?tt mellom Egypt og Jordan![endif]>![if>
?1. juni 1967: Partiene Gahal og Rafi ble inkludert i regjeringen:![endif]>![if>
?Menachem Begin, Gahals leder, ble statsr?d uten portef?lje![endif]>![if>
?Moshe Dyan ble forsvarsminister![endif]>![if>
?Rafi var et nytt parti ledet av David Ben Gurion![endif]>![if>
?Haukene hadde n? for fullt tr?dt inn i den israelske regjeringen ![endif]>![if>
Hva ville Nasser?
?Stemningen var sv?rt opphisset i den arabiske verden![endif]>![if>
?Det var uklart om Nasser egentlig ?nsket at UNEF skulle trekke seg helt ut fra Sinai eller bare til deklarasjonslinjen![endif]>![if>
?Egypt ble satt under et sterkt press fra de andre arabiske statene for ? stenge Tiranstredet: Nasser stengte antakelig Tiranstredet for ? stilne arabisk kritikk ![endif]>![if>
?Egypt ville ikke angripe Israel: Nasser ?nsket ikke noen krig ![endif]>![if>
?Troppene i Sinai sto der bare for ? forsvare de arabiske landene mot israelsk aggresjon![endif]>![if>
?24. mai 1967: Nasser sa seg villig til ? la den internasjonale domstolen i Haag behandle sp?rsm?let om gjen?pningen av Tiranstredet etter samtale med U Thant![endif]>![if>
Israel bestemmer seg
for krig
?I ettertid hersker det liten tvil om at Nasser overhodet ikke ?nsket denne krigen![endif]>![if>
?Nasser gikk med p? ? sende sin visestatsminister til Washington for ? diskutere Tiranstredet![endif]>![if>
?Israel fryktet at Nasser skulle inng? et kompromiss i Washington![endif]>![if>
?Det dreide seg om Israels prestisje i Midt?sten: De ville ikke la Nasser innkassere noen form for politisk seier![endif]>![if>
?Mossad hadde f?rt samtaler med Pentagon og CIA og f?tt inntrykk av at Israel kunne sl? til f?rst uten ? miste amerikansk st?tte![endif]>![if>
?Mossad-sjefen hadde ikke v?rt i kontakt med State Department: Det amerikanske utenriksdepartementet jobbet for ? unng? krig![endif]>![if>
Seksdagerskrigen i
1967
?5. juni 1967: Israel gikk til angrep p? Egypt ![endif]>![if>
?Angrepet kom overraskende p? Egypt: Det egyptiske flyv?penet ble utradert mens flyene fremdeles sto p? bakken ![endif]>![if>
?Jordan og Syria fikk sine flyv?pen ?delagt p? krigens f?rste dag ![endif]>![if>
?Israel hadde full kontroll over luftrommet: Krigen var i realiteten alt avgjort ![endif]>![if>
?De egyptiske troppene i Sinai hadde ingen mulighet til ? st? imot de framrykkende israelske h?ravdelingene som hadde flyst?tte ![endif]>![if>
?Den egyptiske h?ren gikk i oppl?sning![endif]>![if>
?Den etterlot ca. 80 prosent av Egypts milit?re utstyr i Sinai![endif]>![if>
?9. juni 1967: Israel sto ved ?stbredden av Suez-kanalen ![endif]>![if>
Videre forl?p
?Jordan begynte ? beskyte den israelske delen av Jerusalem ![endif]>![if>
?Kong Hussein hadde ikke noe valg: Han ville f?tt skylden dersom de arabiske landene tapte krigen og Jordan ikke deltok ![endif]>![if>
?De israelske lederne ?ynet muligheten til ? virkeliggj?re dr?mmen om ? besitte Jerusalem og Klagemuren, j?dedommens helligste sted![endif]>![if>
?6. juni 1967: Kong Hussein fors?kte ? inng? v?penhvile med Israel![endif]>![if>
?Israel inngikk ikke v?penhvile f?r hele Vestbredden fram til Jordan-elven var besatt ![endif]>![if>
?8. juni 1967: Nasser og Egypt godtok v?penhvile![endif]>![if>
?9. juni 1967:
Et siste oppgj?r
?Forsvarsminister Moshe Dayan ?nsket et skikkelig oppgj?r med Syria![endif]>![if>
?Det hersket enighet innad i Israel om at Syria skulle tas, uenigheten var knyttet til tidspunktet ![endif]>![if>
?9. juni 1967: Dyan beordret et angrep p? Syria uten ? informere Eskhol eller Rabin![endif]>![if>
?10. juni 1967: Israel hadde kontroll over de godt befestede Golanh?ydene ![endif]>![if>
P? den sjette dagen?
?Etter seks dager var det hele over 10. juni 1967![endif]>![if>
?Israel okkuperte Sinai, Gaza, den jordanske delen av Jerusalem, Vestbredden og Golanh?ydene: Omr?der som var tre ganger s? store som Israel ![endif]>![if>
?De nye linjene var lettere ? forsvare ![endif]>![if>
?Omr?dene hadde imidlertid 1,4 millioner palestinske innbyggere![endif]>![if>
?Krigen f?rte til en ny str?m av flyktninger![endif]>![if>
?Mange palestinere m?tte flykte for andre gang i l?pet av tjue ?r![endif]>![if>
Hvordan forholdt
stormaktene og verdenssamfunnet seg for ?vrig til dette tredje oppgj?ret i
konflikten mellom Israel og araberstatene?
?I FNs Sikkerhetsr?d var det stor uenighet ![endif]>![if>
?Sovjetunionen og de arabiske landene: Partene skulle trekke seg tilbake til der de sto f?r krigshandlingene br?t ut, noe som i realiteten betydde at Israel skulle trekke seg tilbake![endif]>![if>
?De ?nsket ogs? en ford?mmelse av israelsk aggresjon![endif]>![if>
?USA og Israel: Oppfordret kun til stansing av krigshandlingene![endif]>![if>
?Israel arbeidet bevisst for ? utsette FNs vedtak om v?penhvile slik at deres milit?re styrker kunne gjennomf?re sine m?lsettinger![endif]>![if>
Et splittet
Sikkerhetsr?d
?Sovjetunionen inns? hvor katastrofalt krigen hadde utviklet seg for de arabiske landene ![endif]>![if>
?Russerne frafalt kravet om tilbaketrekking og ford?mmelse av Israel til fordel for en umiddelbar v?penhvile![endif]>![if>
?Uenigheten i Sikkerhetsr?det fortsatte ogs? etter at v?penhvilen var gjennomf?rt ![endif]>![if>
?Sovjet tok initiativ til en ekstraordin?r krisesesjon ![endif]>![if>
FNs ekstraordin?re
krisesesjon
?Sovjetunionens m?l for krisesesjonen: ? f? vedtatt en resolusjon som krevde ?yeblikkelig israelsk tilbaketrekking, samt en ford?mmelse av det israelske angrepet p? de arabiske landene ![endif]>![if>
?Sesjonen startet 17. juni![endif]>![if>
?Uenigheten var like stor der som i Sikkerhetsr?det: Det samme m?nsteret gjentok seg![endif]>![if>
?I voteringene fikk ingen av de to forslagene det n?dvendige totredjedels flertall ![endif]>![if>
Jerusalem
?28. juni 1967, mens FNs krisesesjon p?gikk, ble den jordanske delen av Jerusalem administrativt innlemmet i Israel ![endif]>![if>
?Israels ambisjoner i forhold til Jerusalem presserende![endif]>![if>
?Atten dager etter at krigshandlingene stanset hadde Israel fullbyrdet sine planer: Kontrollen var sikret![endif]>![if>
?P? FNs krisesesjonen ble det vedtatt en resolusjon som krevde at Israel ga avkall p? de tiltak som allerede hadde blitt gjort og avsto fra nye handlinger som kunne forandre Jerusalems status![endif]>![if>
?Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall: USA avsto fra ? stemme ![endif]>![if>
?Krisesesjonen ble oppl?st p? et m?te 18. september med et vedtak om at saken skulle sendes tilbake til Sikkerhetsr?det ![endif]>![if>
En popul?r president?
?Sommeren 1967: At president Dwight Eisenhower presset Israel ut av Sinai etter Suez-krigen i 1956 uten ? stille noen krav til Egypt ble med amerikanske ?yne sett p? som et feilgrep ![endif]>![if>
?Denne oppfatningen delte president Johnson ![endif]>![if>
?Holdningen gjorde ham sv?rt popul?r i USA ![endif]>![if>
?President Johnson var hardt presset i Vietnam-sp?rsm?let: De amerikanske j?dene var meget kritiske til den amerikanske krigf?ringen i Vietnam ![endif]>![if>
?For Lyndon B. Johnson var det viktig ? sikre seg de j?diske stemmene![endif]>![if>
?Israels nye erobringene under Seksdagerskrigen medf?rte at Israels tidligere erobringer under krigen i 1948-49 ble akseptert og etter 1967 var ? betrakte som et minimum![endif]>![if>
Toppm?te i Khartoum
?V?penhvilen ble etterfulgt av en stille periode![endif]>![if>
?1. juli kom den f?rste trefningen mellom Israel og Egypt ved Suez-kanalen: Situasjonen var sv?rt spent![endif]>![if>
?P? et arabisk toppm?te i Khartoum i august 1967 ble det vedtatt en resolusjon, kjent for tre punkter:![endif]>![if>
?Nei til fred med Israel ![endif]>![if>
?Nei til anerkjennelse av Israel![endif]>![if>
?Nei til forhandlinger med Israel ![endif]>![if>
?Dette var bare en del av resolusjonen: Den f?rste delen ?pnet for en politisk l?sning av konflikten ved diplomatiske midler ![endif]>![if>
Resolusjon 242
?Storbritannias FN-ambassad?r Lord Caradon klarte ? finne en formulering som Israel, og dermed ogs? USA, godtok ![endif]>![if>
?Resolusjon 242 ble vedtatt av Sikkerhetsr?det 22. november 1967![endif]>![if>
?The? vs. ?All?
?Generalsekret?ren utnevnte den svenske diplomaten Gunnar Jarring til ? v?re hans utsending i Midt-?sten ![endif]>![if>
?USA hadde spilt en ledende rolle i ? f? FNs Sikkerhetsr?d til ? akseptere resolusjon 242 ![endif]>![if>
?Konsekvensene av et slikt standpunkt var at de gamle erobringene fra 1948 ble et fait accompli ![endif]>![if>
?Resolusjonen var enkelt og kort med sine 292 ord: Et eneste ord kunne endret betydningen![endif]>![if>
?Kreativ flertydighet: ?The territories? eller ?all territories? ![endif]>![if>
?De fleste medlemmer i Sikkerhetsr?det ville ha og mente med teksten full tilbaketrekning![endif]>![if>
Okkupasjon?
?Det mest vellykkede israelske argument var fastsl?ingen av at territoriene ikke var okkuperte ![endif]>![if>
?Vestbredden var frigjort fra Jordan, som ikke hadde mer rett p? det enn Israel ![endif]>![if>
?Suvereniteten over territoriene var omstridt ![endif]>![if>
?Washington hadde ingen offisiell posisjon som tolket meningen med resolusjon 242 ![endif]>![if>
Jimmy Carter og
Midt?sten-konflikten
?27. juni 1977 fremla Carter en sterk st?tte til resolusjon 242 og uttalte: ?Vi anser resolusjonen for ? omhandle tilbaketrekning p? alle fronter ? Sinai, Golan, Vestbredden/Gaza. Ingen territorier, inklusive Vestbredden, kan automatisk ekskluderes som forhandlingsobjekt? ![endif]>![if>
?Carter var relativt fersk i embetet, desperat opptatt av ? bli gjenvalgt og ganske naiv i forhold til utenrikspolitikk: Han gjorde en alvorlig feilvurdering![endif]>![if>
?Carter skrev: Begin ?sp?r om ikke jeg kan unng? bruk av begrepet ?mindre justeringer? uten ? r?df?re meg med han f?rst ? jeg er enig? ![endif]>![if>
?Han fortsatte med ? utelate henvisninger til ?mindre justeringer? ![endif]>![if>
USA og resolusjon 242
?Israels landevinning i S?r-Libanon i 1978 endret ikke Carters holdning ![endif]>![if>
?En mil dyp ?sikkerhetssone? ![endif]>![if>
?Kun Carter alene, blant presidentene i USA, har offentlig uttalt ordene ?mindre grensejusteringer? ![endif]>![if>
?Reagan, Bush og Clinton har offisielt understreket at USA st?r sterkt bak resolusjon 242, men hva de har ment med det er uklart Under Bill Clinton virker det som om Washington var klar for ? forlate resolusjon 242 i sin helhet![endif]>![if>
?USA nevnte ikke lenger okkupasjon, tilbaketrekking, omgruppering eller bytte av land for fred ![endif]>![if>
?Clinton administrasjonen hadde ingen mening overhodet om resolusjon 242 ![endif]>![if>
Den nye situasjonen i
Midt?sten
som en f?lge av Seksdagerskrigen
?Menachem Begin ?nsket Vestbredden av historiske og religi?se ?rsaker: Det hadde v?rt et kjerneomr?de i kong Davids rike ![endif]>![if>
?Arbeiderpartiet mer opptatt av de sikkerhetsmessige fordelene som fulgte med israelsk kontroll over de okkuperte omr?dene enn Likud-partiet, som hadde en ideologisk drevet argumentasjon: Israel hadde rett til landet ![endif]>![if>
?Eskhol og Eban var mer villige til ? bytte land mot fred ![endif]>![if>
?Israel fortsatte med ? insistere p? direkte forhandlinger uten forh?ndsbetingelser, noe de arabiske lederne nektet ? godta ![endif]>![if>
?Over tid satte Israel seg mer og mer fast i de okkuperte omr?dene ved ? la stadig flere nybyggere sl? seg ned i omr?dene: Resultatet av Arbeiderpartiets og Likud-partiets politikk var alts? det samme ![endif]>![if>
Et brudd p?
folkeretten
?Washington fortok seg ikke noe, og Israel fortsatte sitt settlerprogram som etablerte j?diske bosetninger hvor det ikke hadde v?rt noen tidligere ![endif]>![if>
?Sterke og voksende krefter innad i Israel ?nsket ? beholde hele landet som sionistene hadde lovet de j?diske immigrantene ![endif]>![if>
?Den fjerde Gen?ve-konvensjonen,
paragraf 6: ?The occupying power shall not deport or transfer parts of its own
civilian population into territory it occupies?
?Israels bosettingspolitikk: En del av en bevisst plan som skulle teste hvorvidt Israel kunne motst? internasjonalt press ![endif]>![if>
USA og bosettingene
?25. september 1971 uttalte USAs FN ambassad?r George Bush senior: ?Vi beklager Israels manglende anerkjennelse av de forpliktelser de skal f?lge under den fjerde paragraf i Gen?ve-konvensjonen, s? vel som landets handlinger som er p? tvers av konvensjonens bokstav og ?nd?![endif]>![if>
?23. mars 1976 ford?mte USA bosetningene som b?de ulovelige og som en hindring for fred ![endif]>![if>
?Beskjeden kom som et svar p? en flom av bosetningsaktivitet iverksatt av Arbeiderpartiregjeringen ![endif]>![if>
?P? dette tidspunktet var det omtrent 68 bosetninger ![endif]>![if>
??Facts on the ground?![endif]>![if>
USA og bosettingene
?I 1976 hevdet USAs FN-ambassad?r
William W. Scranton: ?Clearly?substantial resettlement of the Israeli civilian
population in occupied territories, including East Jerusalem, is illegal under
the [Geneva] convention? Indeed, the presence of these settlements is seen by
my government as an obstacle to peace?
?I 1994 hevdet viseutenriksminister Robert H. Pelletreau: ?I think [settlements are] a complicating factor? ![endif]>![if>
??
skape fakta p? bakken
Stadige trefninger
?Etter Seksdagerskrigen i 1967 var det stadig trefninger ved Suez-kanalen ![endif]>![if>
?September 1968: Egypt satte i gang en artilleriduell over kanalen ![endif]>![if>
?Israel svarte med dype flyraid innover Egypt og satte i gang byggingen av en sterk forsvarslinje p? den okkuperte siden av kanalen: Bar-Lev linjen ![endif]>![if>
?De egyptiske byene ved Suez-kanalen ble forvandlet til ruiner og befolkningen m?tte flykte ![endif]>![if>
Roger-planen
?En amerikansk plan, lansert i desember 1969, ble avvist av partene ![endif]>![if>
?Nasser ba Sovjetunionen om milit?r hjelp: I midten av mars 1970 var nye avanserte rakettsystemer p? plass og sovjetiske piloter foretok overflygninger ![endif]>![if>
?Den amerikanske utenriksministeren William Rogers foreslo en v?penhvile: Israel, palestinerne og de arabiske landene godtok resolusjon 242 som grunnlag for forhandlingene ![endif]>![if>
Konsekvenser
?En av de viktigste konsekvensene av Seksdagerskrigen var at Midt?sten-konflikten kom til ? dreie seg om utgangspunktet: Konflikten mellom palestinere og j?der ![endif]>![if>
?Palestinerne sto igjen fram som en selvstendig gruppe ![endif]>![if>
?Det gamle Palestina var n? under israelsk kontroll: Flertallet av palestinerne befant seg under israelsk styre![endif]>![if>
?Resten var statsl?se flyktninger![endif]>![if>
?De palestinske frigj?ringsbevegelsene opplevde en stor tilstr?mming av nye medlemmer etter 1967 ![endif]>![if>
?Amerikansk politikk forble uforandret p? 1950- og 1960-tallet![endif]>![if>
?En palestinsk nasjonalistbevegelse vokste fram![endif]>![if>
?Washington viet dette liten oppmerksomhet: Dannelsen av PLO 28. mai 1964 var ikke noe amerikanerne festet seg nevneverdig ved![endif]>![if>
Palestinerne
?Som en reaksjon p? palestinernes nye selvbevissthet insisterte israelerne sterkt p? at palestinerne ikke eksisterte ![endif]>![if>
?Golda Meir: ?There was no such thing
as a Palestinian People?.It was not as though there was a Palestinian people
considering itself as a Palestinian people and we came and threw them out and
took their country away from them?.
?Yassir Arafat ble formann i PLO i 1969: Palestinerne fikk full kontroll over PLO ![endif]>![if>
Palestinsk terrorisme
?De palestinske frigj?ringsbevegelsene i bruk et nytt kampmiddel, spektakul?re terrorhandlinger, flykapringer inkludert ![endif]>![if>
?Den f?rste flykapringen skjedde i 1968 et sivilt El Al fly ble tvunget til ? lande i Algerie ![endif]>![if>
?Flykapringer og aksjonen mot israelske idrettsut?vere under OL i 1972 fikk mye oppmerksomhet i media![endif]>![if>
?Terroraksjonene kom i sterk grad til ? prege den vestlige verdens oppfatning av PLO og palestinerne![endif]>![if>